– Det gjør noe med folk når de vandrer gjennom julas budskap, sier Einar Foss Kvavik. Han er primus motor for julevandringen som Lyngdal Misjonskirke. Til hver av de 13 vandringene i adventstiden tar Foss Kvavik på seg kostyme. Som pottemakeren Jakob er han veiviser inn i julens mysterium.
Fra idé til virkelighet
3. juledag 2006 følte Einar Foss Kvavik behov for å ta seg en spasertur. Mens han gikk rundt på landbrukseiendommen som tilhører prestegården i Lyngdal, dukket tanken om en julevandring opp.
Han kjøpte straks inn fakler til forestillingen. Deretter fikk han menighetens velsignelse til å starte opp planleggingen. Han håndplukket folk. Og i slutten av november 2007 ble den første vandringen gjennomført.
Stort opplegg
I år hadde Einar Foss Kvavik med seg over 250 medarbeidere. Disse fylte oppgavene som skuespillere, teknikere, snekkere, fakkeltennere, kokker, rengjøringshjelpere og mye annet.
– Vi har laget et stort opplegg rundt vandringen mot Betlehem. Etter at folk har gått de 2.7 kilometerne som vandringen er, inviterer vi dem inn i kirken, som vi har gjort om til kafe. Selv om dette er arbeidskrevende, er det mitt absolutte inntrykk av folk i menigheten opplever dette som givende og morsomt, sier Einar Foss Kvavik.
2.200 tilhørere hvert år
Siden starten har omkring 13.000 vandret til stallen - nesten dobbelt så mange som det er innbyggere i kommunen.
– Vi har et stort publikum. Folk kommer langveis fra for å få med seg dette, sier han.
Mindre omfang
– Dette er en stor forestilling som en ressurssterk menighet gjennomfører. Er det mulig å gjøre det i mindre format?
– Selvsagt. Men uansett er det et stort løft. Jeg tror man må regne med å ha i overkant av 50 personer med seg for å få til et godt opplegg. Det er noen aktører som nødvendigvis må være med, blant annet Maria og Josef. Det bør også være tre vismenn. For vår del har vi 18 engler som utgjør «hærskaren», sier Einar Foss Kvavik. Han forteller videre at folk finner naturlige arbeidsoppgaver i julespillet. Det er for eksempel nødvendig med folk som tenner de over 2000 faklene som går med i løpet av vandringene.
– Må man ha store landbruksområder for å gjennomføre en slik vandring?
– Slett ikke. Bymenigheter kan godt lage betlehemsvandringer i parker eller gågater. Det gjelder å forholde seg til den virkeligheten menigheten lever i.
Åpner kirken
– Hvorfor driver du på med dette?
– Til det må jeg svare todelt. Det ene er at det er kjempemorsomt å drive fram dette prosjektet. Det andre er at jeg gjør det for å formidle evangeliet og fortelle om Jesu fødsel. For meg er det svært viktig. Jeg hadde ikke drevet med dette hvis det bare var som teater.
– Hva med økonomien i dette prosjektet. Det må jo koste mye penger.
– Det er mye som koster penger, men vi tar en billettpris på 100 kroner. Hvert eneste år har vi hatt overskudd. Disse pengene har vi gitt til ulike misjonsformål. Vandringen til Betlehem skal jo gi hjelp til fattige, sier Einar Foss Kvavik.
Nabo
Den norske kirke er nabomenighet til Lyngdal Misjonskirke. Geirulf Grødem, prest i Lyngdal menighet, er imponert over det misjonsmenigheten har fått til.
– For hele kommunen og regíonen betyr dette mye. Jeg er sikker på at historien om Jesu fødsel blir holdt levende og varm takket være at så mange har sett denne forestillingen. I tillegg har vi vårt eget opplegg og julespill. I samarbeid med Lyngdal bedehus har vi en årlig oppsetning av «La oss gå like til Betlehem» inne i kirken. I år blir det to forestillinger. Dette julespillet blir sett av mellom 1.000 og 1.200 mennesker. Folk i Lyngdal glemmer ikke juleevangeliet, sier sokneprest Geirulf Grødem.